70 prosent av strømregningen er avgifter og nettleie

2
28

Onsdag steg strømprisen med 77 prosent på en dag. Den vil muligens stabilisere seg litt, men det skaper utrygghet når et så viktig primærbehov som strøm i det kalde nord er så uforutsigbar, men er uforutsigbarheten tilfeldig?

De store svingningene i strømprisene blir en uventet og ofte overraskende utgift for dem med et allerede stramt budsjett. Er du to voksne og tre barn blir det vanskelig å spare på strømmen, eller det å bruke mest strøm når det er billigst på døgnet.

Og mens vi må betale rekordhøy strømpris, selger strømselskapene mye av strømmen vår til utlandet. Utenlandskablene går på høygir i vinterkulda og ifølge Statnett er dette et rent spørsmål om pris. De vil selge strømmen så dyrt de kan…

70 prosent av strømregningen er avgifter

I tillegg er hele 70 prosent av strømregningen din avgifter til staten og nettleie til ditt lokale nettselskap.

  • Rundt 40 prosent av strømregningen består av avgifter til staten.
  • Nettleien utgjør rundt 30 prosent av strømfakturaen.
  • Strømmen du bruker hjemme, utgjør de siste 30 prosent av strømkostnadene dine.

Selve strømprisen bestemmes av utviklingen på STRØMBØRSEN Nord Pool. Prisen er derfor avhengig av både det europeiske kraftmarkedet, og av været og temperaturen her hjemme.

Og med børser følger spekulanter. Disse produserer ikke strøm men lever av å kjøpe og selge strøm.

Det gjelder å kjøpe billig og selge dyrt, akkurat som med aksjer. Det er med andre ord mange interesser som skal tjene penger på strømmen vår før vi får den. Det er heller ikke vanskelig å ha stabile og forutsigbare strømpriser, men det er neppe ønskelig.

Les også: Kraftselskapene tjener rått på trading

De «smarte» strømmålerne

I tillegg har man med de nye strømmålerne gjort det mulig å ha høy strømpris når folk trenger den mest. De nye AMS-målerne leser av strømforbruket hver time, og nå betaler du den prisen som gjelder på det tidspunktet du bruker strømmen.

Generelt er prisen høyest når de fleste av oss er hjemme og bruker mye strøm – spesielt om formiddagen mellom kl. 8 og 11, og på ettermiddagen mellom kl. 17 og 20. Aller lavest er prisen mellom kl. 2 og 5 på natten…

Det er for de fleste lite gunstig å sette på vaskemaskinen om natta da strømmen er billigst og naboene skal sove, og du kanskje skal tidlig på jobb selv.

I tillegg frarådes vi sterkt å vaske på natta: Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap (DSB) råder folk til å IKKE bruke oppvaskmaskin, vaskemaskin eller tørketrommel når du sover eller ikke er hjemme.

– Risikoen for at det skal brenne er ikke større om natta, men når ingen er der og kan stoppe brannen, er det større risiko for at det skal gå galt sier Tor Øynes, senioringeniør i DSB.

Dette er noen av de mest brannutsatte elektriske apparatene vi har hjemme og både Gjensidige og If Skadeforsikring advarer mot å flytte strømforbruket til natta.

Så det store spørsmålet om «smarte strømmålere» er: Smart for hvem?

De smarte sparer penger

Vi bombarderes med en masse rare strømtilbud fra et utall antall strømtilbydere. Hvilken strømavtale er best av spotpris, innkjøpspris, timespot, variabel pris og fastpris? Over alt skal vi lokkes til å bytte strømleverandør, men mange av tilbudene er lokketilbud med liten skrift og du kan fort ende opp med en dyrere strømregning enn den du hadde.

Hvorfor skal noe så livsviktig som strøm være så vanskelig? Det finnes hundrevis av ulike strømavtaler vi forbrukere kan velge mellom.

Hvorfor har noe så viktig som strøm blitt en uoversiktelig jungel de færreste forstår? Kanskje fordi de smarte tjener penger, og den store flokken melkes for alt den er verdt? De færreste av oss har nemlig tid og mulighet til å sette seg inn i alt som skjer i samfunnet og vi betaler til og med skatt for at andre skal passe på og forenkle dette for oss.

Men det er ikke slik at staten passer på de små. Tvert i mot!

Spekulerer i dårlige betalere

I 2015 gikk strømselskapene bort fra muligheten til å betale kvartalsvis. Det kan være, og er taktisk. Du har nå tolv muligheter i året til å gå på et purregebyr.

Mange får også to strømregninger. Du får en regning for strømmen du bruker fra din strømleverandør, og en regning for transporten av strømmen din (nettleie) fra din netteier. Det dobler sjansen for at noe kan gå galt.

Det har seg slik at omleggingen av betalingsordningen til strømselskapene og f.eks. Lånekassen, kan gi store ekstrainntekter til det offentlige. – Smart!

Kunder hos Lånekassen mottar et purregebyr på 280 kroner ved for sen betaling. I 2015 budsjetterte de med 144,9 millioner kroner mer – på for sent betalte regninger fra sine kunder. Dette kommer i tillegg til et større millionbeløp fra den nyinnførte forsinkelsesrenta på 9,5 prosent.

Altså budsjetterte lånekassen med nær 150 millioner i økte inntekter ved å legge om betalingsordningen… I selveste statsbudsjettet står det oppført hvor mye Lånekassen regnet med å få inn totalt i purregebyr for 2015. Tallet er 262,5 millioner kroner.

De doblet med andre ord inntektene på purregebyrer ved å legge om betalingsordningene så flere fikk problemer.

Hvordan det ser ut for strømselskapene og hvor mye staten tjener på dette vites ikke, men hyppigere betaling gir flere purregebyr.

Ingen kjære mor…

Det er lenge siden politikerne var ansatt av folket for å tjene folket. Det er nye tider, og liberaliseringen av strømmen vår begynte på 90 tallet. Siden har den blitt en gullgruve for en rekke aktører. Inkassogebyrene i Norge er også tre ganger så høye som i Sverige. Det tjener statens innkrevingssentral godt på, så her er det ingen grunn til å rope på mamma når det går galt.

2 KOMMENTARER

  1. Kraftbransjen venter mer ustabile strømpriser: Høyere andel ustabile energikilder som sol- og vindkraft gir mer ustabil strømpris, ifølge Energi Norge. https://e24.no/energi/i/JoX897/kraftbransjen-venter-mer-ustabile-stroempriser-ingen-grunn-til-panikk

    Norge var selvforsynt med strøm og strømkabler til utlandet skulle gi oss billigere og mer stabil strøm, mens det motsatte skjer, og unnskyldningen er at kablene faktisk gjør det billigere for uten dem kunne det ha blitt mye verre… https://www.aftenposten.no/okonomi/i/QlebdV/kraftkablene-til-utlandet-gjoer-norge-billigere

    Nordmenn tror forøvrig vi har billige matvarer fordi vi stadig blir fortalt det…, men vi har dyrest mat i Europa. Prisnivået lå 63 prosent over gjennomsnittet i EU – og 40 prosent over Sverige. https://www.aftenposten.no/okonomi/i/GGeErQ/norske-matvarer-er-dyrest-i-europa

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Skriv inn din kommentar
Skriv inn ditt navn